Flotingmuseum

• Intensjoner og overordnet grep Museet og kompetansesenteret blir viktig i formidlingen av tømmerfløtingen som en del av norsk kulturhistorie. «Tømmermenn» er inspirert av de gjenlevende sporene man finner langs vassdragene, bygg og strukturer, som vitner om et vakkert og strabasiøst samspill mellom mennesket og naturen. Romprogrammet er fordelt i 2 hovedvolumer. 2 langstrakte bygninger er arrangert parallelt med elven og retningen tømmeret en gang kom fløtende. Hovedvekten av museumsdelen er innpasset i volumet nærmest vannet, med mer administrative arealer og fasiliteter for undervisnings i det bakre bygget. Disse er forbundet med et bindeledd som også slipper dagslyset inn og gir utsyn til en installasjon av fløtende tømmerstokker. Arealet ned mot elvebredden er bearbeidet slik at flomvannet kan stige og synke som det fremdeles gjør gjennom året. Møtet mellom land og vann er bearbeidet for en aktiv dialog, både med tanke på høy og lavvann, men også publikumsaktiviteter. Et bygg for undervisning og et for vanntilknyttede aktiviteter, er plassert nær elvebredden, men på en høydekote som unngår flom.

N SITUAJONSPLAN / 1:1000 TØMMERMENN

• Forholdet til omgivelsene. Tomten ligger flott til ved elvebredden og gir mulighet for god dialog med vannet, slik fløtingen også foregikk. Her vil publikum kunne oppleve naturkreftene i vårflommen, som ga grunnlag for tømmertransporten og spillet mellom vannflaten, vinden og elementene. Flest mulig av de eksisterende trærne bevares, mange er svært høye og aktive i vinden. Hovedbygningene opptrer som to felte trær, strandet på en betongbase på kote +106, som ansees for en trygg høyde i dag, når elven stiger. Bygningene vender ryggen til øvrig bebyggelse slike som idrettshallen og husene mot veien. Fetsund er et forholdvis lite samfunn og lokalmiljøet på mange måter fremdeles preget av tiden da elvebredden yret av aktiviteter knyttet til tømmerfløtingen. Stien langs elvebredden benyttes mye av de lokale både for rekreasjon og kommunikasjon. Stedvis er utsikten til eleven fullstendig igjengrodd, men så åpner det seg gløtt innimellom som gir spenning til vandringen langs stien. Stien blir foredlet i «Tømmermenn», ved at denne trekkes inn som element i uteområdet og turgåere inviteres inn via amfiutformingen mot vannet og rampen opp til museets bevertningsareal, kafeen på piren. Piren er en forlengelse av bindeleddet mellom de to bygningsvolumene, denne fortsetter i samme plan som interiøret, hvilket gir en spennende høydeforskjell til elven. Kafeen har en utsikt langt oppover og nedover lensene i elven som er bevart i området. Disse tømmersorteringsanleggene er delvis tilgjengelige fra flytende gangveier. I «Tømmermenn» er temaet videreforedlet og en del av utendørsanlegget. Publikum inviteres ut på gyngende konstruksjoner i vannet og gir en anelse av fløterens balansekunst. Elvebredden er bearbeidet med basseng for vannaktiviteter og undervisning. Området er et rikt våtmarkslandskap som gir anledning til nærkontakt med en unik fauna av insekter, fugler og dyreliv i elven, samt en spennende flora til enhver årstid. Opplevelsene styrkes av at man inviteres til nærkontakt med elementene.

• Synergi mellom utendørs- og innendørsaktiviteter. Forvaltningen av skogen, fellingen av tømmeret, fløtingen frem til sagen,

er utendørsaktiviteter som det er lagt vekt på å formidle utendørs også i fløtingsmuseet. Utsynet fra interiørene til det sentrale elementet elven, er vektlagt i utformingen av volumene. Mye av materialbruken er også hentet fra skogen, og tradisjonelle konstruksjoner som takstoler og reisverk, er kledd i varierende dimensjoner og åpninger i tre. Glomma har varierende båttrafikk og rutebåten som er tenkt opprettet, vil også inviteres til et stopp her. Ankomsten via vannveien langs lensene, vil foredle naturopplevelsen og tilby et utvidet publikum en opplevelse av elven. • Trafikkløsning. Ankomsten med bil eller buss, er lagt til tomtens bakkant, lengst fra elven og slik at den ikke sjenerer utsynet fra fløtingsmuseet. Her er det arrangert for tilstrekkelig parkering også for turistbusser. Økonomiinngangen er lokalisert diskret på baksiden ved enden av bygningen. Den eksisterende stien bevares og inkorporeres i løsningen, adkomst til museet kan forekomme også fra stien og vannet, det er lagt stor vekt på universell utforming, museet er på et plan, elven og bryggene nås via ramper slik at det er tilgang til alle områdene. • Vegetasjon/planting, materialer og overflater Floraen i området er svært variert og preget av våtmarksområdet, samt skogen bak. Vegetasjonen ned mot elvebredden er mye igjengrodd, noe som søkes åpnet i gløtt mot elven. All beplanting er lokale arter og naturlig vekst.

Mye av trematerialet benyttet i bygget er grovt og enkelt behandlet, med tanke på å opprettholde opplevelsen av tømmeret både taktilt og gjennom lukten. Mange av fløtingens funksjonelle og estetiske detaljer i utstyr og verktøy, er benyttet. Slike som tømmermerkene, disse ble benyttet for å skille kjøpernes tømmer og merkene ble hugget inn i tømmerstokken med spesielle økser. I «Tømmermenn» ligger disse sporene innhugget i de grovhøvlede gulvbordene, små representanter for markedets mange oppkjøpere, alle unike. Materialbruken utendørs er kjerneved i trematerialene, for god bestandighet.

• Sol- og vindforhold Tomten vender seg mot elvebredden i syd sydøst, slik at solen vil prege denne fasaden og arealet, mens parkering og adkomst ligger mot nord. Dominerende vindretning følger elvens strømninger nedover. Bygget ligger inntrukket fra elvebredden og lunes derfor mye av vegetasjonen. • Klimatilpassing Museet og kompetansesenteret er lavt og tilpasset tomtens langstrakte form. Materialbruken er mye naturmaterialer som tre, noe glass og betong hovedsakelig kortreiste og naturlig materialer. • Gjennomførbarhet Konstruksjonen er tenkt gjennomført av repetitive elementer, prefabrikkerte takstoler og spileelementer til utvendige fasader og innvendige vegger. Norsk furu er hovedelementet.